6. Svart natt

Du land som lyfter ditt hovod bratt,
frå Ishavet opp med din kvite hatt.
med høge fjell, der fossar fell,
der fossar fell.

Og storknar i stup,
og til jøklar svell,
med hav som stormande syng om strand,
det er mitt fagre fedreland"

For lenge siden en høstdag så klar og kald,
Da knarrer knuste i bølgenes brus.
For de staute sønner av natten viste stjernene vei,
Og deres skjebne lå skjult vindenes sus.

Han hår er grått og hans sinn er likeså,
Hans øyne speiler bare sverd.
I mange år har han ferdet på det hav,
som en gang får bli hans egen grav.

Svart natt,
langt fra fjord.
Iskaldt,
vind fra nord.

Fra Skiringssal i Viken og mot Besterveg ferden bar,
med seilet heist og årene taktfast i vann.
For lenge siden en høstdag så kald og klar,
Menn tæret av tidens tann.